Muntlighet og retorikk

I dag snakkes det stadig om de grunnleggende ferdighetene en skal ha med seg i alle fag. Disse blir presentert i emneplaner for hvert fag og ligger og ute på Udir sine nettsider under læreplaner. De ulike grunnleggendeferdighetene er:

·         Det å kunne uttrykke muntlige ferdigheter

·         Det å kunne skrive

·         Det å kunne lese

·         Det å kunne regne

·         Det å kunne bruke digitale verktøy

I det siste har vi, i forelesninger, snakket om muntlighet og retorikk.

Når det gjelder muntlighet handler det om å kunne lære seg til å tale på en slik måte at man gjør seg forståelig. Det å tale er en menneskelig grunnferdighet, men det betyr ikke at denne ferdigheten er ferdig utviklet. Vi vet nok alle at vi fra tidlig barneår begynner og utforske talespråket. Det som vi kanskje ikke tenker så mye på er hvordan vi utvikler talespråket vårt og til hvilket formål vi utvikler talespråket vårt.

Det er derfor godt, ikke bare i norskfaget men også ellers, å sette seg ned noen ganger å tenke over hvorfor og hvordan ting skjer.

Talespråket vil jeg si er konstant under utvikling. Man legger nok store deler av grunnlaget for talespråket sitt på et tidlig stadium, men med fokus på den muntlige ferdigheten i alle fag, i skolen, vil jeg kunne si at en gjennom å få ulike vinklinger av emnet, vil kunne utvikle ulike funksjoner for talen.

Dette mener jeg særdeles utviklende med tanke på at vi som enkeltindivider skal kunne snakke og ikke minst forstå hverandre i ulike situasjoner i samfunnet. Det er ikke slik at vi bruker en talemåte for alle situasjoner. For eksempel snakker jo ikke jeg slik jeg snakker til sønnen min på 5 år, slik jeg snakker til medstudenter, lærere, andre voksne og offentlige personer. Man endrer nødvendigvis ikke dialekt, men avpasser språket til den en snakker med, eller den situasjonen en snakker i.

Jeg nevnte så vidt ovenfor at det er viktig med denne grunnleggende ferdigheten ikke bare for å lære talespråket, men også for å kunne lytte. Med det mener jeg at ved å lære om talespråket, får man også et bredere grunnlag for forståelse overfor en taler når en vet noe om talespråket og ulike varianter av dette.  Å reflektere over slikt vil jeg si kan være utviklende for ens eget talemål og skriftspråk.

At elever begynner å lære om ulik tale og utøvelse tilknyttet ulike formål, for eksempel gjennom ulike sjangere i norskfaget, vil jeg si kan være en lekende god måte å få forståelse av talens mulige situasjonsavhengighet.

Gjennom retorikken (talens kunst) lærer man om hvordan en skal tale til en leser/lytter på en klar, forståelig og overbevisende måte.

Tre begreper som jeg synes ble presenter godt i forelesning om retorikk var:

Ethos – Om det du hører/leser virker troverdig

Pathos – Om det du hører /leser, vekker følelsene dine / empatiske tanker

Logos – Om det du hører/leser er informerende og opplysende

Dette er begreper innen retorikken som for meg ble spennende å lære om. Disse begrepene og andre begreper som også ble tatt med i forelesningen tilknyttet retorikk, vil jeg si kan være nyttige for meg. De er ikke bare nyttige med tanke på at jeg skal bli lærer, men de er også nyttige for min egen del gjennom arbeid med tekster, fremføringer og kommunikasjon i samarbeid.